Bergens Tidende felt i Pressens Faglige Utvalg

Oppslagene som omhandlet NBF i Bergens Tidende i forbindelse med fotballtinget 2016 ble fra NBF påklaget til Pressens Faglige Utvalg. Pressens Faglige Utvalg har i møte 29.11.2016 behandlet NBFs klage med konklusjon:

Bergens Tidende har brutt god presseskikk på punktene 3.2 og 4.4 i Vær Varsom-plakaten.

Vær Varsom-plakaten pkt. 3.2 og 4.4.:

3.2. Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling.

4.4. Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet. Det er god presseskikk å oppgi kilden når opplysninger er hentet fra andre medier.

Bergens Tidende er domfelt av PFU i det vi anser som de viktigste punktene i Vær Varsom-plakaten ut fra Bergens Tidenes fremgangsmåte, uriktige fremstilling og overtramp overfor NBF i oppslagene.

Med bakgrunn i svært uriktige fremstillinger av NBF og vårt arbeid i oppslagene i Bergens Tidende, og ikke minst, fordi dette var oppslag generert på usannheter og bakvaskelser fra Ullevål for å sverte NBF, valgte vi å innklage Bergens Tidende til Pressens Faglige Utvalg.

Det er vår klare oppfatning at dette var oppslag generert av at NBF aktivt har tatt opp og påtalt idrettspolitiske forhold og vært kritisk til prioriteringer fra norsk idrettsledelse, der vi har tatt til ordet for og aktivt arbeidet for en langt større prioritering av breddeklubber og lokalidretten, og reduksjon av kostnader på sentralforbundsnivå.

Oppslagene i Bergens Tidende var basert på samme usannheter og bakvaskelser som er spredt fra Ullevålmiljøet tidligere. Første oppslag i Bergens Tidende følges også få timer etter publisering opp av Idrettspresidenten, som i åpningstalen til fotballtinget hevder at NBF «seiler under falskt flagg», med bakgrunn i BT-oppslaget. Dette er også sammenfallende med at det til samme fotballting var fremmet forslag fra medlemsklubber i NBF om reduksjon av administrasjonskostnader og begrensninger for lederlønninger i NFF og NIF.

Vårt arbeid for å styrke rammer og betingelser for breddeklubber og lokalidretten er ikke applaudert av norsk idrettsledelse. Samtidig fins det en del hederlige unntak, vi har også sympatisører og medspillere på Ullevål og sentrale personer innenfor fotballen og idretten.

Spredning av usannheter og bakvaskelser er kjente metoder når makteliter føler at egen posisjon, makt og gullkantede ordninger er truet. Vi må nødvendigvis regne med utslag og metoder som dette når man taler Kreml eller NIF midt imot. Slike metoder er ikke uttrykk for demokratiske sunnhetstegn eller gode lederfilosofier, og er svært uheldig for norsk idrettsbevegelse, som helst bør oppfattes som en åpen og demokratisk bevegelse både innenfra og utenfra. Vi velger imidlertid å ta denne type metoder og utslag som ett kompliment på vegne av NBF. Det betyr at vårt arbeid har virkning.

NBFs arbeid er lagt merke til, og oppfattes åpenbart som en trussel blant en del lederfigurer og for kontrollen de har på statlige pengestrømmer. De største motstanderne og motspillerne for bedre rammebetingelser for bredde- og lokalidretten befinner seg i sentralforbundsledelsen for norsk idrett. Slik vil det med all sannsynlighet fortsette å være så lenge NIF-ledelsen får sitte med en vesentlig styring og kontroll på statlige bevilgninger til idretten. Vi ser imidlertid oppløftende tegn på at dette kan endre seg, og at det fra departement, regjering og stortingspolitikere i langt større grad enn tidligere reises kritiske spørsmålstegn med prioriteringer og praksiser på Ullevål.

Fra NBF har vi brukt mye av vår tid og ressurser til å underbygge, dokumentere og videreformidle at rammene for breddeklubber og lokalidretten samlet sett svekkes, samtidig som lønninger, administrasjon og byråkrati i sentralforbund øker. Vi mener systemer og prioriteringer for statlige bevilgninger til idretten burde være såre enkel; kanaliser statlige pengeoverføringer direkte til der aktiviteten skapes, til lokalidretten og klubbnivå – og ikke gjennom Ullevål der enorme summer forsvinner i et gigantisk sluk til hurtigvoksende lønninger, administrasjon og byråkrati.

Det er i aller høyeste grad nødvendig med en kritisk gjennomgang av de systemer og prioriteringer som gjelder innenfor idretten. Dagens system er overmodent for revideringer og endringer, men det har dessverre vist seg å være svært vanskelig å få til endringer som kan styrke lokalt nivå når mastodontene på Ullevål motsetter deg. Dette er imidlertid stadig flere som blir oppmerksomme på at det er store svakheter med dagens system, vi opplever også at flere tar kontakt og ber om informasjon fra oss, også blant sentrale beslutningstakere.

For bredde- og lokalidretten er det dessverre liten grunn til å glede seg over utviklingen i idrettens sentralforbundssystemer og prioriteringer, det er derfor desto mer gledelig at politikere stiller seg på idrettslagenes og lokalidrettens side, slik som formuleringene og tydeligheten i Kulturministerens brev til NIF 09.12.16 gir uttrykk for, der det blant annet heter:

«Det er idrettslagenes aktivitetstilbud som i første rekke legitimerer statlig tilskudd til idrettsorganisasjonen.
NIF har et overordnet ansvar for at en størst mulig andel av ressursene går til aktivitet.»

 «En stor andel av inntektene til NIFs sentralledd kommer fra statlige tilskudd. Det statlige tilskuddet til sentralorganisasjonen skal bidra til å sikre et godt og omfattende aktivitetstilbud innenfor idretten.»

Sammenlignet med mastodontene på Ullevål er vi som representerer klubbnivå og lokalidretten små, men vi er mange – og det er ikke alltid størrelsen det kommer an på.

“Hvis du tror du er for liten til å utgjøre en forskjell, prøv å sove i et lukket rom sammen med en mygg.” (Afrikansk ordtak)

http://presse.no/pfu-sak/22116/

En nettside fra Fjellvann